Meteorologi og oseanografi
Meteorologi og oseanografi på kystskippereksamen handler om å lese været selvstendig: trykkfordeling, vindretning og vindstyrke, frontpassasjer, tåke, bølgehøyde, tidevann og strøm. Prøven tester om du kan bruke værvarsel, barometer og observasjoner til å ta en praktisk beslutning om å gå eller bli liggende.
Trykk og vind
På nordhalvkulen går vinden mot klokken rundt et lavtrykk og med klokken rundt et høytrykk. På grunn av friksjon dreier overflatevinden omtrent 30 grader inn mot lavtrykket sammenlignet med den geostrofiske vinden. Buys Ballots lov sier at når du står med ryggen mot vinden, ligger lavtrykket på venstre side. Fallende trykk varsler økende vind, og raskt fall er et advarselstegn.
Vindsystemer og tåke
Sjøbris oppstår på dagen når land varmes opp, landbris om natten. Kaldfront gir byger, kastevind og dreiing, varmfront gir jevn vindøkning, nedbør og stigende temperatur. Stråletåke dannes ved klar himmel og svak vind, adveksjonståke når varm fuktig luft strømmer over kaldt vann. I fjorder kan katabatisk vind gi sterke fallvinder som ikke vises i åpne farvann.
Bølger, tidevann og strøm
Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av den tredjedelen høyeste bølgene, og de største bølgene kan være nær det dobbelte. Beaufortskalaen gir sammenheng mellom vindstyrke og sjø. Tidevannet veksler mellom fjære og nipp, og strømmen i trange sund kan bli langt sterkere enn i åpent farvann, særlig ved fjære.
Eksempel med resonnement
Værvarsel melder vind fra sørvest 12 m/s, og du skal nordover i en trang lei. Med ryggen mot vinden ser du mot nordøst, og lavtrykket ligger da på venstre side, altså mot nordvest. Vinden er altså frisk fra babord side, og du må regne med avdrift og stampesjø i åpne partier. Du velger å gå nærmere le side, redusere farten og planlegge ankomst før mørket faller på, i stedet for å krysse det åpne partiet i mørke.
Feller som koster poeng
Å forveksle sann vind med tilsynelatende vind, å bruke geostrofisk vindretning som overflatevind, å overse lokale fallvinder i fjorder, og å forveksle signifikant bølgehøyde med maksimal bølgehøyde. Også vanlig: å lese tidevannstabellen for feil havn eller glemme tidssonen.